Loddetinn: komplett guide til valg og bruk

Loddetinn er den ene forbruksvaren du ikke kan spare på hvis du vil at loddingen skal holde. Feil tinn gir svake kalde lødder, ødelagte kretskort og mye frustrasjon. Denne guiden tar deg gjennom alt du trenger å vite — fra hva loddetinn faktisk er, til hvilken diameter du skal velge og hvorfor flussmiddelet er undervurdert. Har du ikke en loddebolt ennå, se vår loddebolt test 2026 for å finne riktig verktøy. Trenger du å teste resultatet elektrisk, henter du frem et godt multimeter.

Lodding er en ferdighet som tar tid å beherske, men med riktig forbruksmateriell kommer du langt. Mange problemlødder skyldes ikke dårlig teknikk, men feil tinn eller utgått flussmiddel. La oss rydde opp i det.

Hva er loddetinn og hva består det av?

Loddetinn er en legering — en blanding av to eller flere metaller — som smelter ved relativt lav temperatur og brukes til å skape en elektrisk og mekanisk forbindelse mellom metallflater. I motsetning til sveising, der grunmaterialet smeltes, er lodding en prosess der bare tilsetningsmetallet (loddetinnet) smeltes. Det gjør det mulig å jobbe med sårbare komponenter som elektronikk.

Den klassiske legeringen er tinn og bly i forholdet 60/40 eller 63/37. Tinn utgjør hoveddelen og gir flyteevne og ledningsevne, mens bly senker smeltepunktet og gjør legeringen mer prosessvennlig. I blyfrie alternativer erstatter man blyet med sølv, kobber, vismut eller kombinasjoner av disse — mer om det i neste avsnitt.

Store norske leksikon har en grundig artikkel om lodding som forklarer metallurgien og historikken bak teknikken. Wikipedia beskriver også tin som grunnstoff og dets egenskaper i legeringer.

Blyholdig vs blyfritt loddetinn

Dette er det spørsmålet folk flest lurer på, og svaret er ikke helt enkelt — det avhenger av hva du skal lodde, og i hvilken sammenheng.

Blyholdig loddetinn (Sn60Pb40 og Sn63Pb37)

Blyholdig tinn har et lavt smeltepunkt på rundt 183 °C og er svært behagelig å jobbe med. Det flyter godt, fukter metallflater raskt og gir blanke, glatte lødder som er lette å inspisere. For amatørbruk på eldre elektronikk, hobby og reparasjoner er dette fremdeles det mest fôrgivende alternativet.

Ulempen er helserisikoen. Bly er et tungmetall som akkumuleres i kroppen, og lodderøyken fra blyholdig tinn inneholder blydamp og flussrøyk som er skadelig ved langvarig eksponering. Alltid god ventilasjon, og aldri spis eller ta på ansiktet under arbeidet.

Det er også verdt å nevne at EU-direktivet RoHS (Restriction of Hazardous Substances) forbyr bruk av bly i ny elektronikk som skal selges i EU. Les mer om RoHS-direktivet på Miljødirektoratets sider. Bruker du blyholdig tinn på elektronikk du produserer for salg, bryter du EU-reglene.

Blyfritt loddetinn (SAC305 og andre legeringer)

Blyfritt tinn — typisk SAC305 med sammensetning 96,5 % tinn, 3 % sølv og 0,5 % kobber — har et høyere smeltepunkt på rundt 217–220 °C. Det krever litt mer av loddebolt og teknikk, og det er mer krevende å få blanke, fine lødder.

Fordelen er at det er tryggere for helse og miljø, og det er det du trenger for profesjonell elektronikkproduksjon. Mange moderne loddebolter er optimalisert for blyfri lodding og kompenserer godt for det høyere smeltepunktet. Sjekk vår loddebolt test om du er usikker på om bolten din er egnet.

Kort oppsummert:

Hobbybruk og reparasjoner hjemme: blyholdig er enklere å jobbe med, men ventiler alltid
Ny elektronikk og produkter for salg i EU: blyfritt er et krav
Rørarbeid og metallarbeid: blyfritt med høy tinnandel eller spesiallegeringer

Flussmiddel — hvorfor det er viktig

Flussmiddel er et kjemisk middel som fjerner oksidlag fra metallflater og forhindrer reoksidisering under lodding. Uten flussmiddel binder ikke tinnet seg til kobberet, og du ender opp med en kald, matt lodding som leder dårlig.

De fleste loddetinnruller har flussmiddel i kjernen — derav betegnelsen loddetinn med flussmiddel. Kjernen er typisk ett av tre typer:

Rosin (kolofon): Den klassiske naturlige kjernetypen, utvunnet fra gran og furu. Gir god aktivering og er godt egnet til elektronikk. Etterlater en klissete brunlig rest som bør fjernes fra sensitiv elektronikk for å unngå lekkstrøm over tid.
No-clean: En syntetisk variant som etterlater minimal rest med høy elektrisk motstand. Trenger vanligvis ikke renses etter lodding, men restet kan irritere ved direkte hudkontakt.
Vannløselig: Svært aktiv, gir glimrende resultater, men resten er korrosiv og må fjernes med vann etter lodding. Ikke egnet hvis du ikke kan vaske kortet.

For generell hobby- og reparasjonsbruk er rosin eller no-clean riktig valg. Skal du lodde industrielt og kan vaske kortene, gir vannløselig det beste resultatet. Felder Group har en god teknisk oversikt over flussmiddeltyper på sine produktsider.

Diameter og bruksområder

Loddetinnets diameter bestemmer hvor mye tinn du tilfører per bevegelse, og det må passe til jobben. For tynt tinn på grove koblinger er ineffektivt; for tykt tinn på SMD-komponenter gir overdosering og broer.

0,5–0,7 mm: Finelektronikk, SMD-montering, reparasjoner på tette kretskort. Gir presis kontroll og lite risiko for å bruke for mye tinn.
0,8–1,0 mm: Generell elektronikk, gjennomgangshullkomponenter, hobbyelektronikk. Den mest allsidige størrelsen for de fleste hjemmebrukere.
1,0–1,5 mm og oppover: Grovere arbeid som rørfitting i kobber, blikkenslager- og metallarbeid, lodding av kraftige kabler og terminaler. Høy tilfuhr passer med store overflater.

Til de fleste hobbyister og reparatører er 1,0 mm en god startdiameter. Den fungerer for det meste uten å være for tykk til elektronikk. Jobber du mye med SMD, legg til en rull på 0,5 mm.

Praktiske tips for god lodding

Rengjøring er alt

Lodding binder ikke til skitne eller oksiderte flater. Skrubb kobberpads med en gammel tannbørste og isopropanol, og bruk sandpapir på glipp/kabelender. Det er kjedelig og tar ett minutt — men det er det minste du kan gjøre for å sikre en god lodding.

Temperatur: varm nok, men ikke for varm

For blyholdig tinn er 320–360 °C en god arbeidstemperatur på spissen. For blyfritt bør du opp mot 360–380 °C. Lav temperatur gir kalde lødder, men for høy temperatur øder flux raskt og kan skade komponenter. Bruker du en enkel stasjon uten temperaturkontroll, test på en restbit først.

Tinn loddeboltspissen

En oksidert spiss leder varme dårlig. Tinn spissen ved å smelte litt loddetinn på den og tørke av på en fuktig svamp eller stålull rett etterpå. Gjenta dette mellom hvert loddepunkt. En velvedlikeholdt spiss gjør jobben langt enklere — og varer mye lenger. Har du ikke en god stasjon med god spiss, sjekk loddebolt test 2026.

Kald lodding — hva ser det ut som?

En kald lodding er matt, gjerne grynet eller kuleformet i stedet for glatt og skinnende. Den leder dårlig eller ikke i det hele tatt. Årsak: enten for lav temperatur, for lite flussmiddel, eller at overflaten var skitten. Løsningen er å varme opp igjen og tilsette litt frisk tinn med flussmiddel — eller wick bort gammel tinn og start på nytt.

Vil du verifisere at lødderen faktisk leder, er et multimeter uunnværlig. Mål motstand over koblingen og se om den gir mening. En god ren lodding skal gi nær null ohm.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på loddetinn og loddepasta?

Loddetinn er en tråd du mater inn under lodding med loddebolt. Loddepasta er en blanding av tinnpartikler og flussmiddel i en pastaform, brukt til ovnsreflow og SMD-lodding der komponentene settes i pasta og varmes i ovn eller med varmluft. For manuell lodding med loddebolt brukes nesten alltid trådform.

Kan jeg bruke gammelt loddetinn?

Det kommer an på. Loddetinn selv har lang holdbarhet — legeringen endrer seg ikke. Men flussmidlet i kjernen kan degradere over tid, særlig om rullen har vært utsatt for fukt eller høy temperatur. Gammelt tinn med dårlig flux gir dårlige lødder. Lugter det surt eller svidd av tinnet uten å lodde, kast det.

Hva er SAC305?

SAC305 er den vanligste blyfrie legeringen i industrien: 96,5 % tinn (Sn), 3 % sølv (Ag) og 0,5 % kobber (Cu). Den er RoHS-kompatibel, har smeltepunkt rundt 217–220 °C og er tilgjengelig fra de fleste store leverandører som Stannol og Felder.

Hvor mange gram trenger jeg til et prosjekt?

Det varierer enormt. En 100g rull på 1,0 mm holder til titalls mindre elektronikkprosjekter. Til større rørarbeid eller blikkenslager-jobber kan 500g–1 kg gå fort. Kjøp litt mer enn du tror du trenger — rest lagres godt.

Trenger jeg ekstra flussmiddel i tillegg til tinn med fluxkjerne?

Til de fleste jobbene holder flussmiddelet i kjernen. Ekstra fluxpenn eller fluxpasta er nyttig når du lodder på forhåndsoksidert materiale, gjørlodder på store flater, eller bruker varmluft til rework. Det er et nyttig ekstrautstyr, men ikke strengt nødvendig for standard arbeid.

Kan jeg bruke loddebolt til å varme opp tinn for rørfitting?

Til kobberrørfitting brukes vanligvis en propangassbrenner, ikke en elektrisk loddebolt. Loddebolt er for elektrisk arbeid og finkalibrert varme. Til rørfitting trengs mye mer varme raskt fordelt over et større areal. En varmepistol kan i noen tilfeller brukes til terminalarbeid, men heller ikke der som erstatning for brenner på rør.

God lodding starter med riktig forbruksmateriell. Velg blyholdig til hobby, blyfritt til produksjon, hold diameter i samsvar med jobben, og aldri sparsomme på rengjøring og flussmiddel. Har du godt tinn men sliter fortsatt, er det gjerne loddebolt eller teknikk som er flaskehalsen — se loddebolt test 2026 for utstyrssiden. Vil du jobbe med mer avansert elektronikkelektronikk og diagnose, er multimeter test 2026 og dremel test 2026 naturlige neste steg. For mer varme-arbeid hjemme, ta en titt på varmepistol test 2026 og limpistol test 2026. Trenger du godt lys på arbeidsbordet, les om arbeidslampe test 2026.